(PressFire.no): Det er ikke så mye å velge i når jeg skal kjøre digital motorsykkel, og i flere år har samtlige motorsykkelspill jeg har testkjørt vært signert den italienske utvikleren Milestone, som både lager både grus og asfaltracere.
Jeg mener de er best på asfalt, og jeg har latt meg fascinere både av «MotoGP» og «Ride».
Fascinert er jeg også denne gangen.
Følelsen av å finne den helt riktige linja og danse gjennom svingene i 200 kilometer i timen mens knærne skraper i asfalten er lite annet enn helt sjef.
For en som spiller bilspill i alle varianter, føles det forfriskende å gå over til to hjul. Samtidig tar det også en del tid å snu om i hodet.
Selv om du kjenner de fleste banene godt, er det noe helt annet å traktere dem på motorsykkel, da du må både bremse og starte på svingene mye tidligere.
Har du også alle støttehjulene avslått i spillet, kreves også følsomme fingre både på gass og brems for å unngå å havne på trynet.
Om du ikke er spesielt kjent med denne spillserien fra før, diskes det i år opp med en egen arcade-funksjon, som slettes ikke er dum.
Dette gir ingen dramatisk endring i hvordan det hele føles, men det skal mye mer til å havne i grusen, og det gir rom for en noe mer aggressiv kjørestil.
Jeg hater egentlig å innrømme det, men det kler spillet ganske godt, og vil kunne hjelpe uinnvidde inn i moroa.
For når det kommer til det, er det ikke mye annen hjelp å få.
Spillet har en modus kalt «MotoGP Academy», men denne består kun av forskjellige seksjoner på banene, der man får medaljer etter hvor fort man kommer seg igjennom.
Riktig nok står det forklart i tekstform hvordan man bør angripe dem, men dette kunne vært gjort på en mye bedre og motiverende måte.
Vi må litt tilbake til selve kjørefølelsen. For selv om «MotoGP» fremdeles fremstår som en solid kjøreopplevelse, er det ikke å komme ifra at det å lage en realistisk motorsykkelopplevelse til stuebruk er utfordrende.
I motsetning til bilspill har man her en ekstra akse å ta hensyn til, og det er for eksempel ikke alltid like lett å vite hvordan den digitale figuren som sitter oppå sykkelen har det.
Kjører du i førstepersons synsvinkel og sjåføren nærmest henger etter som et slips, kan et plutselig velt virke nærmest uforståelig for meg som sitter med ræva godt planta i sofaen.
«MotoGP 25» sin hoveddel er karrieremodusen. Her kan du velge å starte i den letteste klassen «MotoGP 3» og kjøre deg oppover, eller hoppe rett inn i det hvasseste «MotoGP»-sirkuset.
Om du har mange timer i serien fra før kan du fint gå i gang i den øverste klassen, men reisen til toppen fungerer som en fin læringskurve, og var til stor hjelp for meg som ikke har hatt på den digitale MC-dressen på et par år.
Forskjellen i akselerasjon og topphastighet er markant fra bunn til topp.
Sånn rent teknisk fungerer denne delen av spillet slik vi har sett det mange ganger før: Du velger et lag, og jakter delmål underveis. Gjør du det bra, kan du signere med nye lag, med høyere mål osv.
Du kan også selv velge hvilke delmål du vil sette underveis, og det kan dreie seg om å skaffe seg en rival, eller konsentrere seg om utvikling av sykkelen. Her kan du også være med å påvirke hva mekanikerteamet skal fokusere på ved å gi tilbakemeldinger etter hvert løp.
Man finner altså ikke opp (motorsykkel)-hjulet på nytt, men det fungerer, selv om et bredere utvalg av for eksempel mellomsekvenser kunne gjort det hele mer livlig.
Når det gjelder motstanderne dine, byr de på en god utfordring. Jeg valgte å kjøre med adaptiv kunstig intelligens (der de tilpasser seg etter ditt nivå), noe som fungerte jevnt over veldig bra, selv om noen av dem kanskje var litt vel trege gjennom svingene av og til.
Av andre moduser finner vi den tradisjonelle buketten med enkeltløp, mesterskap og spilling med andre. Sistnevnte byr både på delt skjerm lokalt, samt over nett, også mot folk på annen maskinvare (cross play, men ikke på Switch, red. anm.).
Dette er ender som en litt skuffende totalpakke, da tidligere spill blant annet har bydd på scenarier fra diverse tidligere MotoGP-sesonger og en samling historiske motorsykler.
At man her innimellom kan kjøre mini-sykler, supermotard-er og crossykler på noen ekstremt svingete baner mellom slagene, veier liksom ikke helt opp.
Og her er vi over på «syndromet» jeg nevner i ingressen. «MotoGP» er en årlig utgivelse, og ikke ulikt Codemasters F1-serie endres/fjernes ekstrainnhold og staffasje fra år til år, ofte til forargelse.
For rent bortsett fra at «MotoGP» er flytta over til Unreal Engine 5, er det ikke veldig mye nytt å spore. Syklene ser flotte ut (men de var absolutt ikke stygge før heller) og motorlyden har fått seg en oppgradering, noe som helt klart er et pluss.
Spørsmålet en da kan stille seg, er om man trenger å oppgradere om man ikke er lidenskapelig opptatt av å kunne delta i akkurat 2025-sesongen.
Man skal aldri dømme et kjørespill på ekstrainnholdet, men når mangelen på slikt er nærmest total, blir det vanskelig å la være.
https://www.youtube.com/watch?v=txFC_bkPO5Q
