(PressFire.no): Se så! Da var trioen av høykvalitets VR-briller alle på banen, med HTC Vive, Oculus Rift og nå PlayStation VR.

Men der de to førstnevnte har lagt seg høyt på både pris og spesifikasjonskrav, trenger du «bare» en PlayStation 4 og halvparten av lommeboka for å nyte VR i stua.

Sånn cirka, i hvert fall. For i pakken får du headsettet og fint lite annet. Kobler du VR-brillene, vil du ikke få en VR-opplevelse i det hele tatt, annet enn at bildet du hadde på tven din nå svever foran deg – like flat – uten at følelsen av å «være en annen plass» tar over.

Du må altså punge ut for et PlayStation-kamera på siden for å få «skrudd på» VR-biten. Kameraet ser hvor du er i rommet, slik at du kan bevege deg noe til sidene. Vil du ha bevegelsesstyring (i form av å se hendene dine) må du i tillegg kjøpe to såkalte PlayStation Move-kontrollere.

Men selv med alt dette er PlayStation VR til 4-5000 kroner mye billigere enn alternativene – så hvor kuttes hjørnene?

Bra headset

Ikke med headsettet, i hvert fall. Den ser kanskje stor og tung ut, men takket være litt triksing med vektfordeling og en veldig oppfinnsom strammemekanisme – i tillegg til at den slett ikke er tung – så ligger den fint på hodet.

Superkudos til Sony for å ha med en knapp på selve «huset» skjermen er inni, som lar deg dra det hele vekk fra fjeset uten å faktisk ta av deg headsettet. Dette gjør at du får mulighet til å se deg for, eller bare rett og slett få litt luft inn.Det gjør det også lettere å justere for dem som skal bruke briller samtidig.

I motsetning til Vive og Rift, så kjører Sony «budsjett»-løsningen ved å ha én stor 1080p-skjerm inne i VR-settet, som så deles opp i to, istedet for en dedikert miniskjerm til hvert øye.

Det betyr at du får litt færre piksler å glane inn i, og ting kan få litt skarpe kanter – og det er vanskelig å se langt i det fjerne uten at alt bare er grums. Det er heller ikke like gode svartnivåer, så i stedet for stummende mørke får du heller et litt grått dis.

Men opplevelsen er slett ikke dum, og føles ikke nevneverdig langt fra den du får i de langt dyrere VR-settene. Joda, du får litt av den evinnelige screen door-effekten, men det er mer enn levbart.

Problemer i form av gliper som gjør at lys slipper inn i maska. føles mindre også, selv om det kan strømme litt inn i bakkant av maska, der den ikke sitter så tight rundt tinningen som den kanskje burde.

Til slutt er det sporing av hodebevegelsene dine, altså at du kan se deg rundt. Dette er viktig både for opplevelsen, innlevelsen og at du ikke blir sjøsjuk (er det noe hjernen din ikke liker, er det når bildet ikke følger hodebevegelsene dine) – og her er det null å utsette. Like perfekt som de andre.

Denne boksen kobles alt i.

Enkelt oppsett

Så headsettet er bra, men kanskje Playstation VRs største triumf er at den bare funker.

Du klemmer inn en HDMI-kabel, en USB-kabel, peker kameraet mot deg (eller har det stående på tv-en, som er mye lettere) og putter headsettet på hodet – vips fallera og du er i VR. Du trenger ikke engang å kalibrere ut over å stille deg foran kameraet (selv om du har mulighet til det).

Dette er omtrent like vrient å få til som å koble til en ny kontroller, og det er nok for det beste. Sony satser på at selv den mest teknologiutfordrede PlayStation-brukeren skal kunne gjøre dette, og da er det finfint at alt er så enkelt.

I tillegg er det en liten klump på ledningen fra headsettet der du kan plugge i dine egne høretelefoner. Hendig!

Noen spill krever at du skrur på VR i menyene, men det er aldri noen grunn til å ta av seg VR-brillene underveis – som nevnt dukker alt av ikke-VR opp som en helt vanlig skjerm inne i brillene.

Om du skulle ønske det, vil hele greia også funke for spill ikke lagd for VR. Så om tv-en er opptatt kan du med andre ord spille alle spill på denne virtuelle skjermen, og selv velge hvor svær den skal være.

Førsteinntrykket er knallbra, rett og slett!

Litt ledningsurr blir det.

Sporing til besvær

Så langt er ting fisefint, og nesten like bra som Vive og Rift, men den halve prislappen merkes når du kommer over i mer enn bare det å se deg rundt i en virtuell verden.

Selve posisjonsmålingen, der du kan lene deg rundt ting eller bruke to Move-kontrollere som «hender» i spillene, kommer kort sammenlignet med konkurrentene.

Jeg har akkurat flyttet, og stua er bortimot perfekt i sin tomhet til dette formålet, men likevel sliter jeg veldig med å få ting så presist som jeg ønsker.

Sitter jeg i sofaen, drøye tre meter unna kameraet, føles det som hele VR-verdenen rundt meg vugger frem og tilbake selv når jeg sitter helt i ro, og kontrolleren vibrerer rundt og klarer ikke å stå helt i ro (du ser nemlig denne inne i VR også).

Dette avtar en del om jeg flytter meg en meter eller to frem, men det blir aldri helt «rolig».

I mange spill vil du ikke merke dette, spesielt om fokuspunktet er langt vekk. Men når du fikler med ting som er mer nærme, så kan dette bli et uromoment som ganske enkelt ødelegger mye av opplevelsen.

Det er latterlig om Sony mener vi skal sitte rundt halvannen meter fra kameraet. Du må rigge ting opp veldig spesielt om du skal greie dette i en vanlig stue – eventuelt risikere at du sender en neve inn i tv-en.

Er du så nærme kameraet mister du uansett mye av «spillområdet», for hender og hode forsvinner ut av synsfeltet mye lettere. I «London Heist» har jeg opplevd at enkelte ting ligger utenfor der jeg kan nå med armene!

Kameraet er ikke nøyaktig nok.

Svevende hender

Apropos – så langt så liker jeg ikke å bruke Move-kontrollerne nevneverdig.

Joda, de gjør jobben greit, men her foretrekker jeg heller en presis «vanlig» håndkontroller i lankene enn to halvpresise bevegelseskontrollere.

For «greit» er ikke nødvendigvis godt nok når realiteten skal simuleres.

I Playstation VR-varianten av «Job Simulator» er dette ekstra tydelig, hvor en haug knep er innført for å passe på at du aldri drar hendene ut av spillområdet, selv om spillet egentlig er designet for å skulle navigere deg rundt i et lite område.

Gud forby om du må raske til noe som er til siden eller bak deg – da sliter sporingen, og i verste fall begynner alt å svimle rundt inne i VR. Hendene dine fyker avgårde, gulvet blir ustøtt, og det er i det hele tatt vondt å eksistere.

Sammenligner man med bevegelseskontrollene på for eksempel HTC Vive, så er det rått parti. Disse føles helt perfekte i forhold, der du nesten sliter med å miste trackingen.

Også i den flotte «Call of Duty»-demoen, hvor du sitter i et romskip og plaffer ned fiender er det veldig tydelig at ikke alt er som det burde. Hele «kroppen» din vugger frem og tilbake, samme hvor musestille du sitter i sofaen.

Det er rett og slett ikke nok presisjon i lyssporingen på Playstation VR til bittesmå (men tidvis viktige) bevegelser.

Holder du hendene foran ansiktet, noe enkelte spill kan få deg til å gjøre, får sporingen samme problemer og du får de samme ubehagelige opplevelsene. Dette er problemer spillskaperne bør lære seg først som sist, og så designet spillet sitt rundt - dette har ingen enkel fiks.

Pew pew pew

Men læll...

På den andre siden – spill som heller har ting litt på avstand, og presenterer innholdet sitt uten nødvendigvis å la deg leke med hver minste detalj, vinner mye på dette.

De små ufrivillige hodebevegelsene vi nevner, er ikke å oppfatte når du heller har rollen som «kamera» i spillene. Om ting er i bevegelse fra før, merker du ikke at det er litt ekstra «skjelving».

Vi syntes heller ikke det var ødeleggende i «Farpoint», et førstepersons skytespill, hvor du drasser rundt med den svære plastgønneren.

Denne kommer neste år, men vi kan rapportere om at opplevelsen av å skyte med hagler og rifler blir veldig mye kulere når du føler at du holder i noe svært.

Sikting er lekende lett, og selv det å inspisere våpenet sitt er gøy på sin egen lille «woah, enn at dette går an»-måte.

VR er fortsatt kult

Som med de andre VR-settene så er det ganske enkelt gromt å sitte med fjeset i en annen verden. I spill som «Thumper», hvor ting går veldig kjapt og du skal treffe noter i takt med musikken, er følelsen av at spillet snor seg rundt hodet ditt definitivt tilstede.

I samlepakken «VR Worlds» kan jeg ikke annet enn å glise når folk fører samtaler med deg, eller gir deg gjenstander du tar imot med dine egne hender. Eller føler på frykten når haier angriper deg på bunnen av havet, eller når du står alene i et mørkt hus.

Det er allerede mye å se og oppleve på PSVR, og der har Sony kanskje enda et ess i ermet:

Spillene. Så langt er det ikke til å stikke under en stol at det er et litt skuffende repertoar som har kommet ut til VR-dingsene på pc – selv om noen perler har dukket opp – enn så lenge. Her lover Sony å rydde opp, med en rekke faktiske spill som skal komme.

Innen året er omme skal femti spill være klar for PSVR.

Asynkront og gøy

Sony skal også ha klapp og kjærlig stryk på ryggen av å ha gjort det særs enkelt for andre å se hva som foregår inne i maska. Den enkleste tilnærmingen er at folk kan se det du ser på tven, men enkelte spill lar andre folk spille med!

En slik asynkron flerspillerdel kan bli rasende festlig fremover, og vi ser gode eksempler i blant annet «Keep Talking and Nobody Explodes», der personen i VR febrilsk fikler med en bombe, mens resten blar i en håndbok for hvordan bomben skal uskadeliggjøres på skjermen.

I andre spill kan det være at tv-spillerne spiller mot den som sitter i VR.

Med én plattform å utvikle for, er det også strenge regler for hvordan spillene kjører. På alle demoer og spill vi har spilt så langt er bildeoppdateringen dønn stødig (med unntak av «Job Simulator», hvor du kan hente fram nok gjenstander til systemet kræsjer), noe som er helt nødvendig.

Ulempen her er at spillene ikke ser fryktelig imponerende ut, rent grafisk. Du hopper ned til et sted mellom PlayStation 2 og 3 i utseende på spillene (nærmere sistnevnte), men med litt smart spilldesign skal det også være mulig å klemme alright grafikk ut her.

For eksempel er det flere av spillene som heller går for mindre områder med mer detaljer eller en mer minimalistisk grafikkstil, enn store og storslåtte realistiske vistaer.

Litt kjedelig look?

Bedre med PS4 Pro

Men med vår tjukkere PlayStation 4-versjonen blir det hakket bedre.

Vi har bare hatt denne en kort periode, så en skikkelig test kommer senere, men vi ser allerede at det i enkelte spill virker skarpere, takket være bedre kantutjevning eller såkalt supersampling (der skjermen rendres i en høyere oppløsning og så skaleres ned).

Noen av spillene vi har prøvd får også et ekstra grafisk løft, der spesielt «London Heist»-delen av «VR Worlds» ser bedre ut på en Pro. I tillegg til et skarpere bildet virker det som om teksturer og lys ser bedre ut.

Også våre prøverunder i «Gran Turismo Sport» i VR på PS4 Pro var bedre enn forventet, der maskinen gjør det lettere å plukke opp svinger som kommer susende mot deg.

Om du er skikkelig gira på Playstation VR er nok dette måten å oppleve det på, dersom du har valget.

Så konklusjonen må nesten bli at vi er litt imponert. Halv pris, lettere oppsett og bra headsett gjør opp for litt svak posisjonssporing i rommet og svakere grafikk (som kan rettes noe opp med en PlayStation 4 Pro).

Nei, det er ikke like bra som HTC Vive eller Oculus Rift om vi setter punktlistene opp mot hverandre, og romskalaen til førstnevnte er fortsatt i en liga for seg selv, men det betyr ikke alt. At Sony har kastet seg på bølgen er utelukkende positivt for VR, og de leverer varene.

Vi er et halvår på etterskudd med pangstarten til VR, føler jeg. Kommer den nå?